Allemannsretten

I Norge har alle rett til å ferdes i naturen, selv på områder som er i privat eie. Allemannsretten omfatter både ferdsel, opphold og høsting, og gir deg rett til alle tre så fremt det foregår på forsvarlig vis. Det vil si at du har rett til å ferdes i skog og fjell, både til fots og på ski. Du har rett til å bade, telte og ankre båten din, og du kan plukke ville blomster og bær, samt drive fiske i sjøen. Allemannsretten er nedskrevet i friluftsloven av 1957, og gjelder hovedsakelig i utmark.

  • Allemannsretten gir deg rett til ferdsel i skog, fjell og mark
  • Allemannsretten er nedskrevet i friluftsloven av 1957


Allemannsretten er underlagt friluftsloven

Allemannsretten er ingen ny ordning, men kan dateres tilbake til da friluftsloven ble etablert i 1957. Da var allemannsretten kun uskrevne sedvanerettslige regler underlagt friluftsloven. Allemannsretten berøres i dag også av vannressursloven og flere andre lover som har med naturen og naturelementer å gjøre. Selv om allemannsretten er den overordnede hovedregelen, finnes flere lokale unntak som er forankret i andre lover. Hovedfokuset i allemannsretten er ferdsel, og støttes av friluftslovens § 2, som sier: «I utmark kan alle ferdes til fots året rundt, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet».

  • Allemannsretten har visse lokale unntak
  • Allemannsretten var til å begynne med uskrevne sedvanerettslige regler

Ferdsel og opphold

Allemannsretten baseres på respekt for naturen, samt å vise respekt for grunneiere, bønder og andre brukere. Når det gjelder ferdsel, som er hovedfokuset, så har alle rett til å gå eller stå på ski i naturen. Når det gjelder ridning og sykling er det dog begrensninger. Denne aktiviteten er kun tillatt på stier og veier i utmark. Opphold i naturen er også noe begrenset med hensyn til hvor du kan slå opp telt for eksempel. Du kan ikke sette opp telt nær bebyggelse, slik at det sjenerer beboerne. Du skal også her vise hensyn til natur, bønder og grunneiere.

På annen persons eiendom

Allemannsretten omfatter også den retten du har til å bruke annen persons eiendom. Her skilles det mellom innmark og utmark. I innmark har grunneier et krav på å være i fred, noe som spesielt gjelder dyrket mark og hustomt. Her har altså du og jeg begrensede rettigheter, noe som begrenses til ferdsel på vinterstid når marken er frosset. Unntak er inngjerdede områder og hustomt. Utmark er udyrket mark som ikke anses som innmark. Her har alle rett til å ferdes, så lenge en tar hensyn. Når det gjelder bading, skal dette foregå i rimelig avstand fra bebyggelse.

Utbygging og privatisering

Utbygging og privatisering har til en viss grad begrenset allmennhetens frie ferdsel i naturen. Et eksempel på dette er å sette opp høye gjerder og andre avsperringer der det i utgangspunktet bryter med friluftsloven å sette opp slike avsperringer. Et annet eksempel er utbygging langs kysten, spesielt langs Oslo-fjorden og i Sør-Norge. Som en hovedregel er bygging og oppdeling av tomt forbudt i en 100 meter lang sone langs strandlinjen, ref. plan- og bygningslovens § 17-2. Her har lokale myndigheter i mange av disse områdene benyttet seg av muligheten for dispensasjon fra denne loven.

Allemannsretten i Sverige og Danmark

Allemannsretten er ikke en særnorsk regel, men kommer av den svenske allemannsretten innført under andre verdenskrig. Denne loven ble innskrevet i Sveriges Grunnlov i 1994, en lov som Naturvårdverket sammenfatter med uttrykket: «Inte störa – inte förstöra». I Danmark finnes ingen allemannsrett, men har en rekke lover som regulerer folks rett til ferdsel og bruk av private og offentlige strender, privat og offentlig grunn osv. De har også gjort det svært enkelt for de som ferdes i naturen å sette opp telt, ved å opprette teltplasser rundt omkring. Også sykkelveinettet er eksepsjonelt godt utbygget i Danmark.